Å, hvor vakre, sarte og uskyldige de små babyene er! Alt er smått, rent og nytt. Tør nesten ikke holde, stryke, puste..... Et under! Mine egne unger er store, selvstendige og kan så mye. Vet så mye og klarer seg nesten på egenhånd. Når jeg ser dem virker det så uendelig lenge siden de lå i fanget mitt (egentlig ubegrupelig at de har vært så små), men når jeg lukker øynene er det som det var i går. Så mye har skjedd, så mange hendelser og ord, men sanseinntrykkene glemmer ikke, de eldes ikke. Lukten og lydene, varmen fra huden, nærheten vi hadde ved livets begynnelse, de er gjemt i minnet for alltid og er lett å finne frem.
Jeg liker godt diktet til Haldis Moren Vesaas "Ny kvinne". De er så mye som skjer med et liv, så mye som hender og endres, men allikevel virker det som om barnet mitt ble voksen over natten!
Ny kvinne
"Ho la seg i går kveld og var berre barn.
Ho vaknar i dag og er kvinne.
Det hende i natt. Med ho låg her og sov
var timen for underet inne.
Kor all ting er annleis i dag enn i går!
Ho er både glad og ålvorleg.
Å leve - det er visst vedunderleg rikt!
Og kanskje forferdeleg fårleg?"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar