En livslang dåpsreise!
Etter en del flotte konfirmasjonsprekner har jeg kommet til at dette er litt snudd på hodet. Guds velsignelse behøver aldri å bekreftes. Guds velsignelser gjelder til evig tid uavhengig av hva de unge føler eller sier den dagen/det året. Troen er ikke avhengig av at vi elsker Gud, men at Gud elsker oss. Guds kjærlighet behøver heldigvis ikke bekreftes eller gjentas. Den varer ikke "inntil videre". Men kanskje vi trenger å minne oss selv om det?
Vann
Vann er forunderlig. Det er i alt og over alt. Du er omgitt av vann i mors mage, og 2/3 av kroppsvekten er vann. Uten vann - intet liv!
I vannet som ikke selv har noen farge, kan vi se de vakreste farger i en regnbue.
Vannet endrer også form. Det kan være både farlig og fantastisk godt! Som vannet endrer seg endrer også livet seg.
Når vi stadig lever med endringer, både i oss og rundt oss, så søker vi etter fasthet. Et holdepunkt - noe sikkert. I dåpen kan du høre: "Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende", sier Jesus. Kirken er plassen å samles når livet endrer seg. Her får hele livet plass!
Her finner du troen! Her finnes velsignelsen!
Våren er tiden for konfirmasjoner - vårens vakreste eventyr, syns jeg! Barna"Dåpen skal bekreftes" het det seg før. Da trodde jeg at det var noe ungdommen gjorde. De bekreftet at de ville være en del av det kristne fellesskapet. Være en kristen. Og så fikk de del i kjærligheten og velsignelsen fra Gud.
våre er plutselig blitt så store, så voksne. De kan så mye, er sikre og
uavhengige, men er allikevel så usikre og såre. De trenger voksne like mye som
før.
Før skulle muskler, vilje og krefter få motstand og kjærlighet til
å vokse og defineres. Brnet skal lære å holde balansen, springe, sykle, sikte og
treffe, de skal spise, kle seg og stelle seg.
Nå skal meninger,
tilhørighet og tanker få motstand og kjærlighet til å formes og utvikles.
Ungdommen skal lære å kjenne seg selv og sine muligheter, lære å temme følelser
og motivere viljen.
Etter et helt år som konfirmant; med tanker om tro
og tvil, mening og søken, blir ungdommen på nytt velsignet og trygget i at de
ikke er alene. De unge har familie og venner rundt seg, og Gud med seg.
Etter en del flotte konfirmasjonsprekner har jeg kommet til at dette er litt snudd på hodet. Guds velsignelse behøver aldri å bekreftes. Guds velsignelser gjelder til evig tid uavhengig av hva de unge føler eller sier den dagen/det året. Troen er ikke avhengig av at vi elsker Gud, men at Gud elsker oss. Guds kjærlighet behøver heldigvis ikke bekreftes eller gjentas. Den varer ikke "inntil videre". Men kanskje vi trenger å minne oss selv om det?
Vann
Vann er forunderlig. Det er i alt og over alt. Du er omgitt av vann i mors mage, og 2/3 av kroppsvekten er vann. Uten vann - intet liv!
I vannet som ikke selv har noen farge, kan vi se de vakreste farger i en regnbue.
Vannet endrer også form. Det kan være både farlig og fantastisk godt! Som vannet endrer seg endrer også livet seg.
Når vi stadig lever med endringer, både i oss og rundt oss, så søker vi etter fasthet. Et holdepunkt - noe sikkert. I dåpen kan du høre: "Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende", sier Jesus. Kirken er plassen å samles når livet endrer seg. Her får hele livet plass!
Her finner du troen! Her finnes velsignelsen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar