Livet raser av gårde. Hverdager føyes inn i hverandre som små perler på et kjede. Alle med ulike fargetoner og valører, mange grå og like. Innimellom kommer store høydepunkt, vakre perler, rare perler, morsomme perler, fargesprakende, kreative og iøynefallende. Men innimellom er det noen sorte, grå, ruglete, tunge og stygge. Det er livets fartsdumper. De er tunge og trekker ned. Blikket senkes stirrende ned i et mørkt dyp. Alt bremses opp, tiden står stille! Det er godt at disse dagene også henger sammen med de andre, de faller ikke fra, men henger i et lenke - håpet. Håpet er sterkt, gjennomborer sorg og smerter, og bærer. Håp er å finne veier, utveier, omveier – en vei videre. Blikket må heves, se opp og fram. Håpet som leder videre til andre perler, andre dager. Hold fast! Hold fram!
Ragnhild Bakke Waale sier dette om håp:
Håp er å finne veier ut fra avveier.
Håp er å ligge nede, men likevel være oppreist i seg selv.
Håp er å tillate seg å være oppgitt, men aldri gi opp.
Håp er å strekke seg mot noe større enn seg selv.
Min perle er så tung!
Men foran meg henger "bekymringsløshetens blå perle" som minner meg på å spare på kreftene til de virkelige påkjenningene kommer og de store slagene skal utkjempes. "Ikke bruk kreftene opp på bekymringer. Se opp og fram! Se inn i det blå" sier den.
Livet mitt henger i et håp. Å, Gud, la håpet holde!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar