Juletanker fra en dorullengel.

Jeg ble laget for mange år siden med kjærlighet fra et barnehjerte. Små lubne fingrer klippet, farget og limte meg sammen, beundret meg og pakken meg forsiktig ned som julegave. Og for en gave! Mor og fars oiet seg i nesegrus beundring og jeg fikk hedersplassen midt i englesamlingen på skjenken i stua.
Seinere har flere engler kommet til, men mor og far ser at jeg glitrer mer enn alle andre. Gjester beundrer alle englene, men småler og sier at jeg er da rar og søt. Og det eneste de ser er at jeg er laget av en dorull. De ser ikke kjærligheten og minnene som jeg representerer. Selv om barndommen går sin gang, den lille ungen vokser seg til skoleunge og seinere ungdom, så står jeg her like som den gang. Rundt en dorullkjerne er barndommens kjære minner og kreativitet limt. De første gangene ungen klarte å klippe, den gangen fargen kom innenfor strekene, og da vingene endelig festet seg på glanspapiret og ikke på fingrene. Og det aller beste: barnets kunstverk måtte gis bort til mor og far! Gleden måtte deles. Det er en stor kjærlighetserklæring det, resultatet av ungens mestring blir gitt mor og far som gave. Er det noe rart at jeg fortsatt glitrer – i mors og fars hjerte!
En engel er en budbringer. Den forteller om Guds uendelige kjærlighet, om hans inngripen og hjelp. Den kan også være en beskrivelse av et uvanlig godt, hjelpsomt, tålmodig og elskelig menneske, gjerne ualminnelig omsorgsfulle barn.
Jeg er en dorullengel! Frykt ikke, for jeg kommer til dere med et ønske for hele folket: I dag er kjærligheten født, og dette er første dag i resten av ditt liv. Grip dagen og muligheten, gled noen og vær et medmenneske. Lær av min lille skaper som brukte tid, krefter, fantasi og kjærlighet for å lage det aller vakreste og så gi det videre. Her står jeg på skjenken i stua omgitt av en himmelsk hærskare og lovpriser Gud og synger: Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag.
VELSIGNET GODT NYTT ÅR!