Rydde, det er vanskelig det!

I dag har jeg ryddet! Det er viktig å si det, for der jeg har ryddet er det egentlig mer rotete enn før jeg startet. Ingen kan se min formidable innsats!

På gangen har jeg hatt en liten kontorpult – vel den var egentlig ikke så liten, men det grodde liksom ned og arbeidsplaten ble smalere og smalere. Treverket krympet liksom. Og så vokste det noe opp i høyden – langt oppover veggen. Gangen så alltid rotete ut uansett!

Nå skulle det bort! Alt innhold ble ryddet av pulten og lagt utover gjesterommet. Pulten ble demontert og en annen med færre gjemmesteder satt inn i stedet for. Så langt så godt, men hva hadde skjedd?? Gjesterommet og gangen var nå overfylt med ting. Hvordan kan så mye ha fått plass på en arbeidspult? Kan rot formere seg ved celledeling? I alle fall ved flytting!

Jeg brettet armene opp og satte i gang med "tilbakeføringen". Systematisk arbeidet jeg meg gjennom eske for eske og stabel for stabel. Jeg kastet og flyttet. Ved siden av fyltes en stor, svart sekk med søppel. Alt skulle sorteres, selv myntene i telefonboksen. Den inneholdt en salig blanding av norsk og utenlandsk mynt, vaskepoletter og kaffeautomatmynter fra NSB. Alle fargeblyanter, gråblyanter og kulepenner ble prøvd og kvesset. Men jo mer jeg ryddet, sorterte og kastet, jo mer var igjen å rydde. Rotet måtte da vokse!

Matpause og lydbok måtte til, jeg arbeidet så svetten silte, og hver gang en stabel var sortert og ferdig, sto ti andre og ventet. Utrolig! Den nye pulten fyltes opp, skuffene ble fulle, men gjesterommet var også like fullt.

Jeg skiftet taktikk! Gjesterommet skulle være ryddig koste hva det koste ville. Alt som var igjen ble båret tilbake til gangen. Jeg stirret bøygen inn i kvitauget og fortsatte innbitt. Nå begynte endelig haugene å minke – eller rettere sagt de este liksom mer ut. Noen store hauger ble heller til mange små. Nå måtte det til litt paracet også. Flere små hauger fikk nye plasser: kjelleren, bokhylla på stua, barnerommene….. Nå gikk det endelig rette veien.

Og da mens jeg sto midt mellom stabler som lå utover hele gangen, bjeffet Solan. Der kom familien hjem til middag (den hadde jeg forresten glemt å lage). Undrende blikk sveipet over ting-fjellene. Min rydde-innsats var rett og slett ikke å spore. "Æh, hva har skjedd her a?" Undres de. "Har ikke du vært hjemme i hele dag – da kunne du vel ha ryddet litt. Det begynner faktisk å bli ganske rotete på gangen!"

Rydde – det er vanskelig det! Tror jeg skriver litt istedenfor jeg……