Vente.....

"Å vente er å stresse med hvilepuls" leste jeg i en annens bogg i kveld. Det var en utrolig god beskrivelse. Men det spørs jo hva en venter på, da.

Venter en på noe fantastisk flott så kan det være godt å bare ligge der å vente. Å spare det gode, glede seg og kjenne på herlige forventninger.

Andre ting vet en kommer med tiden, en må bare la tiden modne seg. Som å vente på å bli 18 år, vente på at huset skal bli ferdig bygd, på at barnet skal bli født, på forfremmelse på jobben. Det kommer, det kommer, alt til rett tid.

Mens å vente på det vanskelige og vonde! Noe uungåelig eller dårlige nyheter. En vil så gjerne vite, men vil kanskje ikke allikevel...... Er det dårlig nytt, eller godt nytt. Uvisshet. Orker jeg å høre eller vite? Klarer jeg å bære dette? Fortvilelse eller håp? Det er stress som setter seg i kroppen. Lammer og sliter.

Tiden stopper, det finnes et vakum i tiden. Innesperret i en boble som flyter stille mot det ukjente. Inne i boblen forvrenges bildene. Inne forvrenges lydene. Inne....

Og her sitter jeg og venter.

Hele uka har gått.

Jeg venter.

Stress med hvilepuls!