Å gå…..

"Selv den lengste reise starter med et skritt".
For noen reiser er virkelig lange, kronglete og farefulle.
Livet er lunefullt, fra å sveve på rosa skyer, sprette bortover lyngen i solskinnet,
kan du få deg et slag som sender deg i bakken.
Ikke bare snubler du selvforskylt, men hele veien din kan rase ut.
Og der ligger du! Så var det dette første skrittet da .....

Veien videre starter med et skritt.
Men et skritt …
Før du kan gå et skritt må du ville det.
Før du kan gå et skritt må du komme deg opp.
Før du kan gå et skritt må du lære deg å gå.
Hjelp!

Hvordan reise seg, gå?
Hvorfor reise seg, gå?
Det må jo ha en hensikt da.
Det å gå videre må være bedre enn å ligge her.
Om det du skal rette blikket mot, eller det du skal styre skrittene mot
gir mening og er et godt mål, da er det motivasjon nok i seg selv
til å samle krefter og mot. Men om veien videre går mot en ny avgrunn
eller et ukjent mørke, hvorfor gå? Hvorfor reise seg?

Huff, kjenner jeg har bare DEN dagen i dag. 

Alltid har jeg brukt tiden,
dagene til å telle takknemligheter og gleder.
Jeg har fylt på med egenplukket frukt fra livet jeg vandrer gjennom.
Slik gir jeg meg ekstra fjæring i skoene, muskler og pågangsmot,
ekstra fokus på omgivelsene underveis.
Jeg har alltid hatt så mye å glede meg over og takke for.

Men her jeg ligger nå?
Sliter med motivasjonen.
Sliter med å reise meg.
Sliter med å gå.

Jeg fikk en sms en gang. Slik sto det: 
"Venner er som lys langs veien.
De forkorter ikke avstanden men gjør veien lettere å gå."
Akkurat nå trenger jeg slike venner, medvandrere.
Medvandrere som kan hjelpe meg å telle takknemlighetene og gledene,
og gi meg motivasjon.
Medvandrere som kan gi meg mot og holder meg når jeg reiser meg.
Medvandrere som kan være med et stykke på veien.
Medvandrere som kan vise meg de rosa skyene,
den myke lyngen og snu ansiktet mitt mot solskinnet.
Da skal jeg klare å gå.

Nå fant jeg jammen dagens første takknemlighet:     
Jeg har jo slike medvandrere!
Jeg måtte bare skrive dette først for å få øye på dem.
Jeg tror jeg må dikte om på visdomsordet, jeg, …….
før jeg går meg en tur…….

"Selv den lengste reisen starter med et blogginnlegg".