Herre, gi meg mot til å leve!

Dagen er tung og vanskelig. To av de flotteste damer og medmennesker jeg kjenner har vandret hjem og etterlatt seg et stort tomrom. De er vakre mennesker som har satt tydelige spor i oss som er tilbake, spor som ikke viskes ut selv om savnet gnager. Jeg fant et dikt av Flora Larson som jeg fikk for en tid tilbake. Et dikt om å få mot nok til å leve. Jeg merker jeg trenger større mot.

Herre, gi meg mot til å leve!

Et lykkelig mot, Mester, om mulig.

La meg smile også når hjertet skjelver

Må smilerynker danne seg rundt mine øyne,

og la meg løfte haken og gå fremad.

Herre, gi meg mot til å leve!

Et barskt, alvorlig mot om så skal være.

Mot til å møte de tomme dagene,

de forfeilede håpene,

de mørke timene

og kanskje nederlagene.

Herre, gi meg mot til å leve!

Et stort og trassig mot,

som holder ut til det lysner.

Gi meg et slikt mot, Herre!