torsdag 23. september 2010

Vente.....

"Å vente er å stresse med hvilepuls" leste jeg i en annens bogg i kveld. Det var en utrolig god beskrivelse. Men det spørs jo hva en venter på, da.

Venter en på noe fantastisk flott så kan det være godt å bare ligge der å vente. Å spare det gode, glede seg og kjenne på herlige forventninger.

Andre ting vet en kommer med tiden, en må bare la tiden modne seg. Som å vente på å bli 18 år, vente på at huset skal bli ferdig bygd, på at barnet skal bli født, på forfremmelse på jobben. Det kommer, det kommer, alt til rett tid.

Mens å vente på det vanskelige og vonde! Noe uungåelig eller dårlige nyheter. En vil så gjerne vite, men vil kanskje ikke allikevel...... Er det dårlig nytt, eller godt nytt. Uvisshet. Orker jeg å høre eller vite? Klarer jeg å bære dette? Fortvilelse eller håp? Det er stress som setter seg i kroppen. Lammer og sliter.


Tiden stopper, det finnes et vakum i tiden. Innesperret i en boble som flyter stille mot det ukjente. Inne i boblen forvrenges bildene. Inne forvrenges lydene. Inne....


Og her sitter jeg og venter.
Hele uka har gått.
Jeg venter.
Stress med hvilepuls!
"Å føle seg levende” handler ikke utelukkende om å føle lykke, men å omfavne hele spekteret av følelser.

En liten ordforklaring……

Inspirasjon kommer fra latin og betyr blåse, pust, ånde inn i eller åndedrag. Begrepet brukes også i overført betydning for stimulans til kunstnerisk eller annen åndelig virksomhet. Ordet er livgivende, positivt og skapende Det motiverer til skapende arbeid og oppløftende opplevelser. Inn – spire. Det spirer! Innvendig! Det vokser ut og opp, blir til noe som må deles. Ble du inspirert nå?
Fikk'n av lillesystra mi. Snille hu!



onsdag 22. september 2010

Livets fartsdumper på et perlekjede……


Livet raser av gårde. Hverdager føyes inn i hverandre som små perler på et kjede. Alle med ulike fargetoner og valører, mange grå og like. Innimellom kommer store høydepunkt, vakre perler, rare perler, morsomme perler, fargesprakende, kreative og iøynefallende. Men innimellom er det noen sorte, grå, ruglete, tunge og stygge. Det er livets fartsdumper. De er tunge og trekker ned. Blikket senkes stirrende ned i et mørkt dyp. Alt bremses opp, tiden står stille! Det er godt at disse dagene også henger sammen med de andre, de faller ikke fra, men henger i et lenke - håpet. Håpet er sterkt, gjennomborer sorg og smerter, og bærer. Håp er å finne veier, utveier, omveier – en vei videre. Blikket må heves, se opp og fram. Håpet som leder videre til andre perler, andre dager. Hold fast! Hold fram!

Ragnhild Bakke Waale sier dette om håp:
Håp er å finne veier ut fra avveier.
Håp er å ligge nede, men likevel være oppreist i seg selv.
Håp er å tillate seg å være oppgitt, men aldri gi opp.
Håp er å strekke seg mot noe større enn seg selv.

Min perle er så tung!
Men foran meg henger "bekymringsløshetens blå perle" som minner meg på å spare på kreftene til de virkelige påkjenningene kommer og de store slagene skal utkjempes. "Ikke bruk kreftene opp på bekymringer. Se opp og fram! Se inn i det blå" sier den.



Livet mitt henger i et håp. Å, Gud, la håpet holde!

tirsdag 21. september 2010


Noen hyggelige betraktninger fra ATENE, medlemsbladet i brystkreftforeingen.

Ekte mødre vet at kjøkkenredskapene
mest sannsynlig befinner seg ute i sandkassa.
Ekte mødre har ofte klissete gulv, skitten
ovn og lykkelige barn.
Ekte mødre vet at tørket lekeleire ikke
lar seg fjerne fra gulvteppet.
Ekte mødre vet ikke hva som akkurat
forsvant inn i støvsugeren.
Ekte mødre vil innimellom spørre ”Hvorfor
akkurat meg?” - og få svaret når en
liten stemme sier: ”Fordi jeg er mest glad
i deg”.
Ekte mødre vet at et barns utvikling
ikke måles i cm, år eller karakterer - man
merker det i prosessen fra mamma til
mutter’n til mamma:

torsdag 16. september 2010

Uten venner…..

"Det var en gang en liten gutt som ble så fort sint. Han lot sinne gå utover venner og familien, og sa sårende og stygge ting til dem. Pappaen hans gav ham en neve full med spiker og sa at hver gang han såret noen skulle han gå bak huset og slå en spiker inn i gjerdet. Første dagen slo han inn 37 spiker. Etter noen uker lærte han å kontrollere sinnet sitt og antall spiker minket hele tiden. Han erfarte at det var letter å beherske sinnet enn å slå inn spiker i et gjerde. Endelig kom den dagen da gutten ikke såret andre en eneste gang, selv om han kunne bli sint. Han sa det til pappaen sin. Han foreslo for gutten at han skulle dra ut en spiker fra gjerde for hver dag han klarte å kontrollere sinnet. Dagene gikk og etter en stund kunne gutten fortelle pappaen sin at det ikke var en eneste spiker igjen. Da tok pappaen guttens hånd, og leide ham bort til gjerdet. Der sa han til ham: "Det var bra gjort, min sønn, men se på alle disse hullene. Det gjerdet her blir aldri mer slik som det var. Når du sier noe i sinne etterlater det akkurat et slikt arr. Det spiller ingen rolle hvor mange ganger du ber om unnskyldning, skaden er allerede skjedd. En skade forårsaket av et uvennlig ord gjør like vondt som et fysisk slag." (Fritt gjengitt)

Selvfølgelig er det lov å bli sint, men ikke la det ramme andre. Selvfølgelig skal du be om unnskyldning, for det bygger nye bånd der vennskap er brutt. Men et vondt ord som er ytret er som "en pil som er skutt ut med en bue. Den kan aldri kalles tilbake, og den rammer alltid hardt."

Venner er i virkelighet veldig sjeldne edelstener. De gjør deg glade og støtter deg i alt. De lytter til deg når du har bekymringer, roser deg og er alltid klar til åpne sitt hjerte for deg. Innvester i vennskap og vær forsiktig med å såre noen. Venner er i virkelighet veldig sjeldne edelstener!

mandag 13. september 2010

Sjokolade er en grønnsak!


Sjokolade blir utvunnet av kakaobuskens bønner.
Bønner er grønnsaker.
Sukker blir utvunnet av sukkerroer.
Både roer og bønner er grønnsaker.
Altså er sjokolade en grønnsak.
For å gå et skritt videre:
Sjokolade inneholder også melk.

Melkesjokolade er dermed godt for helsa.
Rosiner, kirsebær, appelsinskall og jordbær innkapslet i sjokolade

hører inn under kategorien frukt.

Spis altså så mye du har lyst!

søndag 12. september 2010

Konfirmanten vår!

"Den gode del" Presentasjonsgudstjeneste i Veldre kirke.
"Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne. "

Da er Knut i gang med sitt år som konfirmant - ei spennende reise med gode rastepauser. Lars Erlend utfordret ungdommene til å bruke muligheten til å velge den gode del. Og ikke la noen eller noe ta fra dem muligheten til å sitte ned og bli kjent med Jesus og det spennende de kan lære. Alle ble presentert for menigheten, bedt for og så fikk de konfirmantbibelen.
På første siden der står det:
Hvis du leter i denne boken, vil du finne verdifulle skatter, du også. "Gravarbeidet" skal du blant annet gjøre nå, i konfirmasjonstiden. En mann fikk en bibel av en misjonær. Han hadde aldri lest bibelen før. Etter en tid kom han tilbake og sa: "Dette er en underlig bok. Den leser meg mens jeg leser den!" Når du leser Bibelen møtes din fortelling og Guds fortelling. Det skjer et under: Fra nå av er Guds fortelling med i fortellingen om ditt liv,
og kan påvirke deg.
Var ikke det fint skrevet.
Gratulerer som konfirmant, Knut.
Bruk året godt.
Det er ditt!



torsdag 9. september 2010

Bekymringsløshet....

Den blå perlen!
En engel gir deg en blå, tynn kappe vevd av lys. Engelen sier: "Dette er bekymringsløshetens drakt. Denne kappen vil beskytte og varme deg, for jo mindre du bekymrer deg, jo mer kraft får du til å bære virklighetens virkelige byrder med rak rygg og løftet panne."
Er ikke det et utrolig fint bilde!
Denne teksten fikk jeg i et julebrev i 2003 - ei jul som ellers var fylt av sykdom og dystre framtidsutsikter. Slike gode tekster er med å bære og løfte. De er ord som gir håp og kraft til å kjempe når du ser bøygen i kvitauet.
Når du sliter, så finn fram en blå perle og reflekter over hvilke kamper som er verdt å kjempe, hvilken virkelighet du skal bære. La andre bekymringer være - de gjør deg bare kraftløse!


Reis meg opp



Davids Salme 9:51
Rolv Løvland sin sang «You Raise Me Up» har lenge vært en favoritt ;o)
Teksten på norsk er ikke så verst den heller....

Når jeg er nede under mørke skyer,
når stormen sliter i mitt tunge sinn,
da sitter jeg og venter her i stillhet
til du er nær og hører stemmen min.


Så reis meg opp og bær meg over havet.
Reis meg opp og sett min fot på fjell.
Jeg er sterk på dine sterke skuldre.
I kraft av deg er jeg mere enn meg selv.

Det fins en sult en hunger i vårt hjerte,
en evig lengsel etter noe mer.
Men når du kommer til meg som et under
er det et glimt av evighet jeg ser.


Så reis meg opp og bær meg over havet.
Reis meg opp og sett min fot på fjell.
Jeg er strek på dine sterke skuldre.
I kraft av deg er jeg mere enn meg selv.


 

Å framsnakke-
er å snakke positivt om mennesker som ikke er tilstede

FRAMSNAKKING-
er det motsatte av baksnakking


 

Ved å FRAMSNAKKE andres vekst vokser du selv!


 

(Svein Spjelkavik)

onsdag 8. september 2010

Ingen sommer?

"Vi har ikke hatt noen sommer i år!" Er været dårlig, klager vi. Og denne sommeren går ikke over i historien som en av de stabile og varme. Men sommeren er da ikke bare været, eller… Sommer er på kalenderen definert som en årstid, som juni, juli og august. Jeg er lærer og har samlet all min avspasering til denne årstiden i tillegg til ferien. Jeg er så privilegert! Nå kan jeg sitte her i september og tenker tilbake på nok en utrolig flott sommer. Og jeg opplever at hver måned har sitt eget særpreg.

For meg er juni fylt av forventning, bursdager, fester og en uendelighet av hyggelige sommeravslutninger. Skoleåret avsluttes i et utrolig hektisk tempo og gir få muligheter til ettertanke. "Heng på" sier juni.

For meg er juli feriemåneden med skolefri og fellesferie. I juli er vi ofte på reise. Vi oppdager og opplever så mye rundt oss og i oss, og blir beriket på mange måter. Vi er samlet alle fire i juli (enn så lenge) og er med om de samme opplevelsene. Vi samler på de samme historiene og har mye felles å snakke om utover høsten. "Opplev" sier juli.

For meg er august en delt måned. Første delen er ro og refleksjon, og forberedelse til høsten, skole og arbeid. Vi fyller på med de siste late dager og kanskje noen varme solstråler. Så er skolestarten der som en tropestorm som kaster oss tilbake til det travle hverdagslivet, og vi liker det! Her er venner og kollegaer, her er arbeidet vi liker å drive med, her er nye forventninger og mål å jobbe mot. "Sett deg nye mål" sier august.

"Vi har ikke hatt noen sommer i år!". Jeg har faktisk levd noen år nå, men aldri opplevd at vi etter april og mai gikk rett over til september. Sommeren er definitivt ikke været! FERIEN derimot er ofte avhengig av godt vær for at vi skal kunne få energi og påfyll. Og de som har bare et par uker fri hele sommeren og opplever to uker med gråvær og regn – de har min fulle sympati!

Jo da, sommer har vi hatt, og sommeren har vært god i år!