Det finnes verre ting!

En mor kommer inn på sin datters soverom og finner et brev på hodeputen hennes. Med bange anelser og skjelvende hender åpner hun og leser det:
Kjære mamma.
Du må ikke bli lei deg for dette brevet. Jeg har reist ut i verden med min nye kjæreste. Han er ordentlig kjekk med alle piercingene og tatoveringene sine.
Men jeg har flere gode nyheter. Jeg er gravid, og jeg er sikker på at vi kommer til å bli lykkelige i den store campingvogna Kent Ståle har på MC-klubben i de svenske skogene. Han vil ha mange flere barn med meg, og det er jo min drøm også!
Jeg har lest at hasj ikke er farlig, og vi skal dyrke det til oss selv og vennene våre, som gir oss all kokainen og ecstacyen vi måtte ønske oss.
I mellomtiden ber vi for at de finner en kur for AIDS slik at Kent Ståle blir bedre, han fortjener det.
Ikke vær redd for meg, jeg er femten nå og stor jente. Jeg skal nok komme på besøk en dag og vise deg barnebarna dine!
Din hengivende datter,

Anita
PS: Mamma, dette er ikke sant. Jeg er hos naboen. Jeg ville bare vise deg at det finnes verre ting her i livet enn karakterboka mi, som ligger i skrivebordsskuffen min. Klem!
Lykke til med tentamener og heldagsprøver som står i kø, kjære ungdommer. Gjør deres aller beste! Og bare kom med karakterboka, dere (hopp over brevskrivingen....).