tirsdag 1. mars 2011

Jeg har tre stoler i mitt hus: en for ensomhet, to for vennskap, tre for selskap.

Å sitte på den ensomme stolen er godt og nødvendig av og til, men bare når jeg velger ensomheten selv. Når livet tvinger meg til ensomhet, kjennes stolen hard og vond.
Men det finnes noe som hjelper mot ensomhet, det er vennskap.
Jeg trenger at du er her og sitter sammen med meg.
Hold meg i hånda.
La oss bygge en bro av hender og nærhet.
Rive murer.
Vennskap trenger gjennom alle murer og når fram til det mest ensomme hjerte, bare det åpner seg.
Kom og sett deg sammen med meg!
Vi kan sitte mot hverandre,
ved siden av hverandre,
eller bak hverandre.

Uansett kjenner jeg varmen fra deg.
Vet du er der.
Du kjenner meg.
Du gjør meg hel.
Vennskap er én sjel i to legemer.
Vi kan snakke sammen om alt.
Men vi trenger ikke si noe.
Ekte vennskap finnes der hvor taushet mellom to mennesker er behagelig.
Vennskapet behøver ingen ord - det er ensomhet befridd fra ensomhetens angst.
Hva søker jeg i vennskapet?
Nesten ingenting og likevel mer
enn jeg kan finne alene.
Vi to.Trygghet.
Vennskap er kjærlighet uten vinger.

Så sitt her litt til, vennen min!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar