Da jeg var på et ukes opphold på Monebello for snart 8 år siden, fikk vi forklart en del om hvordan denne prosessen er.
Enten bruker de musklatur fra kvinnen som de "flytter" opp og lager en ny pupp. Da er alt vevet fortsatt levende og brystet virker mest naturlig. Musklen tas fra magen for det meste. Ellers er det mange som setter inn en protese, silikon eller saltvann. Det positive med det er at det er lettere å få brystene like. Kirkurgen fortalte at det enkleste var at den plastiske kirkurgen samarbeider med kreftkirurgen slik at den nye puppen lages samtidig som den syke fjernes - alt i en operasjon!
Virkeligheten er fortsatt ikke slik!
Virkeligheten er at først fjernes brystet samt overflødig hud.
Deretter skal det gro og kvinnen settes i ventekø - mange år.
Så skal det nye lages:
Først flere måneder med smertefull "ut-streknings-prosess" av huden slik at det blir nok hud til å dekke et nytt bryst (den huden som ble fjernet sist....). Så en ny operasjon. Til slutt skal ei ny brystvorte tatoveres. - Og kropen har fått mange flere arr.
Hørte jeg "Mollbo-land"??
Om midlene er få og prosedyrene kostbare, hvorfor er det fortsatt ingen som kan samarbeide slik at den nye puppen settes rett inn når den gamle fjernes - hæ!! Er det ikke rimligere å ansette noen plastiske kirurger enn å behandle alle disse kvinnene to-tre ganger? Køer er dyrt både for helseNorge og for kvinnen.
Klart det er medisinske tilfeller der en ny pupp ikke kan settes inn med det samme, men det er mange tilfeller der de kunne gjort seg ferdige med en gang.
Etterlyser fortsatt kreative løsninger og nye metoder
- mer enn å fokusere på alle problemer (der svaret alltid er nedskjæringer)!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar