Husker du en regnfull sommer??

Russekullet til Maria, Russ2011, fremførte dette arrangementet på Russerevyen sin i vår. Dette klippet er jo ikke dem, men det vekket et herlig minne det da jeg fikk denne lenken fra Harold Moe i dag. Lukk øynene og nyt et art' minne fra russerevyen eller vår våte sommer.........

Bedehuset vårt har fått egen hjemmeside!!

Free website - Powered By Wix.com

Siste hilsen fra i sommer :-)

Flere av urnene mine med sommerblomster har fått forlenget livet i vinterhagen vår. Men i dag måtte de inn. 
Geranium som fortstt stod i rød blomstring (de blomstrer som aldri før) har fått vidusplass i stua, mens noen gikk i kjelleren. To nydelige begonia'r måtte skilles, en fikk stå litt lenger på stas i stua, mens den andre ble "demontert" for å lagres som knoll i kjelleren. Tre store urner med hortensia gikk også i kjelleren i håp om at de ville starte opp igjen til våren. (Er det noen som vet om det går??) 

Og der... nettopp i den ene store urnen fant jeg disse to herlige, lubne og små stemorsplanter. De ble selvsagt gravd opp og plassert i hver sin lille potte. De fikk plass på hvert sitt bord på et "sølvbrett" i selskap med to te-lys. Riktig koselig og nesten vårlig!





Og det er jo egentlig høstens budskap:  
"......men inni blomstens døde skall, et nytt liv modnes fram.
I et utbrent fargespill, gis håp i grønne spirer.
Forbi vil ikke bare si at alt er omme,
men gir oss bud om det som snart skal komme.
.......Et fargespill i skjønne prismer
i et nakent tre som visner,
gir oss bud om en ny vår!"

En blå salme

(av Erik Bye/Henning Sommero)

Jeg synger meg en blå, blå salme når dagen svinger hatten til farvel og ror med sakte åretak mot strender dit alle dager ror når det blir kveld. Da søker jeg min hvile ved treets trygge rot mens sankthansormer gløder grønt i gresset ved min fot.
Da synger jeg min salme.

Jeg synger meg en blå, blå salme og takker for all grøde som ble min. For lyse døgn, for barneskritt i tunet og dine gode kjærtegn mot mitt kinn. Men òg for våkenetter som aldri unte ro men gav min dag et dunkelt drag  jeg aldri helt forsto. 
Nå synger jeg min salme. 

Jeg synger meg en blå, blå salme til deg, du Hånd som sanker og som sår og senker deg med signing over jorden med legedom for alle våre sår. Som byr oss rette ryggen stå opp og gå i strid. Med løftet hode skal hver sjel gå inn i Herrens tid.
Så synger vi vår salme.

Et maleri som maler meg??

Jeg maler og maler, men synes det er vanskelig å få til noe som kan kalles "ferdig". Kanskje det ikke er meningen at det skal bli et helt ferdig maleri, men at heller deler av det blir noe jeg kan ta fram igjen seinere. Tror maleriet jobber mer med meg enn motsatt. Her er noen små smakebiter som jeg skal jobbe videre med i dag .......
Jeg bruker acrylmaling som jeg bl.a. blander med ulltrå eller sparkel. Det gir en grov overflate og er herlig å ta på (bedre enn å se på.....).

Høst i moll og dur

Denne lille teksten fikk jeg tilsendt av vesle-syster'mi. Den er skrevet fra en "Erica", men virker som om den beskriver meg nå. Det vakre bildet er tatt av Vigdis Rasten, en annen hjerte-dame.

Naturens farger går mer og mer over i moll, jeg går over i dur. Det å leve blir viktigere enn alt annet. Livsintensiteten øker, jeg lar uvesentligheter være uvesentligheter. Jeg doserer engasjementene og velger mine kriger. De små tingene blir guddommelige. Jeg hyller vanligheten og legger med en gang mer merke til det tilsynelatende banale: at solen går opp, at mannen min ringer, at vennene eksisterer, at høstfargene er der, at hjertet slår. Perspektivene forskyver seg. Jeg tenker at jeg absolutt ikke vil sløse bort dagene mine. Jeg vil elske livet.

Tanker i dur fra Erica