Du er elsket for din egen skyld!

Halloween og Rosa Sløyfe

Her er min halloween: der håret faller av og samler seg som små hamstere i hårbørsten. Jeg skvetter til av mitt eget speilbilde. Så et lite minne fra min tynne manke, og med en stor porsjon selvironi, syns jeg dette passer til "skrekk og gru" på Halloween! Rosa Sløyfeaksjonene avsluttes også for denne gang. Håper alle har støttet på sin måte. Denne sløyfa er egentlig Haakon sin. Den er fin med de utstrakte, hjelpende hender. Gi en hånd og litt støtte til forskning! Det gjør underverker for de av oss som rammes.

Kong Vinter

Årets første snøfall! Det har snødd i hele dag og forvandlet verden. I går sto ringblomster (noe puslete, vel å merke) og blomstret rundt dammen og rosa "Amerikanere" blomstret under vinduet. I dag har naturen lagt ut hvite dundyner og gitt en forsmak på neste årstid.
I går fikk gutta mine satt ned brøytestikker og høvlet veien litt, og det var godt "timet og tilrettelagt". I dag har Maria og Knut imponert med å legge om til vinterdekk på begge personbilene. Flinke unger! Haakon gleder seg til å kjøre mere traktor, og til plogen kan brukes.
Blomstene som forhåpentligvis skal glede oss til neste år også er innomhus, og blomstrer så fint i vinterhagen ennå. Seinere skal de ned  i kjelleren.
I dag skulle vi egentlig til Gålå, men ser det an til i morgen. Håper ikke veiene blir værre enn at vi kan reise, og at det kan bli noen fine dager på fjellet også. Ser fram til å være på hytta igjen - det er så flott på Gålå!
Formen min er etter forholdene bra, og bedre enn forrige gang jeg gikk på cellegift. Det er godt at legevitenskapen har funnet gode menisiner mot bivirkningene av "hestekuren". Da blir det greiere å klare flere kurer. Det gjør meg opptimistisk og klar til å kjempe meg videre.

"Ingen er så trygg i fare, som Guds lille barneskare.

Fuglen ei høyt over løvet. Stjernen ei høyt over støvet."

Det kan virke som om livet går i stykker. Igjen har jeg blir knust av tunge bører, og har slitt med å samle meg, se fram og finne håp. Men ved å tviholde på de små glimt av hverdagsgleder, lese om og om igjen hilsner og lykkeønskinger fra venner og familie. Ved å holde fast på troen om at Gud skal finne en vei for meg der jeg ikke ser noen løsning selv. Da har jeg endelig klart å begynne det møysommelige arbeidet med å pukke meg selv opp. Jeg er så glad for alle som løfter meg når jeg selv ikke klarer fly, som bærer når beina svikter. All omsorgen er utrolig rørende! 

 "Selv når du sier du ikke ser Ham, ser han din sak. Bare vent på ham!" (Job 34,14)   

I morgen starter jeg opp igjen med tøffe behandlinger, noe jeg gruer meg til. Men jeg får så utrolig mye støtte og varme tanker fra så mange, som skal hjelpe meg gjennom. Det er så jeg rørt og glad for!
Nå oppfordrer jeg alle til å støtte Rosa Sløyfe 2011. Pengene er gull verdt - de redder liv!