Strikkerier og annet småplukk...

I november og desember har jeg store deler av tiden vært "parkert" i lenestolen og sofakroken. Da blir det tid til ulikt håndarbeid (bare slik som ikke er innviklet og krever videre tankevirksomhet...). Men jeg kan nok ikke røpe noe av dette i bloggen enda - det meste skal under ulike juletrær! Sammen med Gerd syr jeg litt også, og håndarbeid kombinert med morsomme planer om mulig veving på nyåret, gir mange små og store gleder. Nå er vel de fleste alt for opptatt av juleavslutninger, julebord, vasking, baking, innkjøp m.m. til å sitte med håndarbeid - så nå føler jeg meg priviligert :-) Når det gjelder julevasken her i huset trøster jeg meg med noen kloke ord fra FaceBook: "Om du ikke har tenkt å feire jula inne i skapene, så trenger du jo heller ikke vaske der."

I steden for eget håndarbeid, legger jeg ut et par bilder av våre kjære adventskalendere som henges opp hvert år! Grisen fylt av smågaver og med navnet mitt på er nesten like gammel som jeg. Den fikk jeg av min tante og fadder Inger Berit Hovdedalen som lita jente.Siden den gang har den alltid hengt oppe i adventstiden. Etter at ungene kom er det de som nyter innholdet, men minnene er mine!
Den andre kalenderen, er et tre jeg sydde da eldstemann Alf kom inn i livet vårt. Under treet henger nisseluer med ulik juletrepynt i. Pynten er sydd i ulike blanke stoffer og festes med borrelås. Og etterhvert blir treet ferdigpyntet. Hver søndag henges det opp et adventslys og julekvelden henges stjerna opp. I starten hang jeg små pakker under sammen med pynten, men etter som en unge ble til tre, ble det ikke plass lenger. Så da er grisen god å ha! I år har juletre-kalenderen 20-års jubileum.

Adventsmeditasjoner

Den hellige alminnelighet!

"For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder.

Han har fått navnet Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste" (Jes 9,6)

Evigheten krysset tiden.
Himmelen berørte jorden.
Og ingenting er lenger slik det var.

Makten viste seg i avmakt.
Det sterke tok bolig i det svake.
Det store i det lille.

Skaperordet lød i et barneskrik.

"Underfull Rådgiver og Veldig Gud" er et skrikende barn i en stall.
"Evig Far og Fredsfyrste" mottar omsorg fra sin ammende tenåringsmor.

Det hellige er ikke lenger fjernt og adskilt høyt der oppe i himmelen.
Det hellige finnes ikke lenger lengst der inne i sjelens mystiske religiøse rom.
Det hellige har tømt seg ut i verden.
Det hellige ulmer mellom linjene i det alminnelige og hverdagslige.

Gud ble menneske og tok bolig i blant oss.
Og vi så han herlighet som ikke er annerledes,
men som likner oss selv.

I den sårbare menneskelige alminnerligheten ligger det hellige gjemt.

Jarl Bøhler, sykehusprest på Diakonhjemmet.

Det skjer et under i verden hver gang et barn blir født, og julens under er virkelig verdt å meditere litt over. En stor takk til Diakonhjemmet som utgir sine små hefter "Meditasjoner" - denne teksten er hentet derifra til glede og undring som jeg gjerne vil dele med flere.  

Dagen for lys og nystekte Lussekatter!

Årets Lussekatter ble bakt allerede på søndag. Fordi jeg ikke stoler helt på dagsformen for tiden er det greit å gjøre unna litt når jeg orker og har overskudd. Men ferske boller rett i fryseren blir gode etter en "oppfrisknings-tur" i ovnen de også!
Det er så hyggelig å gjøre disse vanlige, adventsgjøremålene hvert år. Ved å gjøre "som vi alltid har gjort" tar vi samtidig tilbake de hyggelige minnene og gjennopplever gledene. Tradisjoner er ikke bare viktig for å lære om symbolikk og gamle gjøremåter, men også gjennopplevelse og gode minner.
Hverdagene er så skiftende og morgendagen kan vi ikke vite noe om. Da er det så godt i høytidene å ta fram tradisjonene, trygghet og

 gode minner. Da binder vi gyldne tråder tilbake til opplevelser, bilder, lukter og lyder vi gjerne vil huske. Vi binder også sammen nåtid med historien vår. Sandy Moe sier det så fint på amerikansk: History is His story! Det er min og din fortelling - mitt og ditt sitt liv som er bygget på livene og erfaringene fra de som er eldre og de som levde før oss. Historien og tradisjonene vi bærer med skal føres videre gjennom tradisjonene og fortellingene vi viderefører til de vi har rundt oss og våre barn. Sammtidig skal vi være glade og takknemmelige for at vi har gode minner fra våre tradisjoner og historie. At de er gode å videreføre, og ikke at vi trenger å lage nye tradisjoner fordi de gamle er såre og vonde! For slike minner er dagen i dag en god og viktig dag. Tenn lys og syng med om at et lys kan tennes i mørket og skyve tunge, mørke tanker vekk. I lyset finnes håpet! I lyset kan vi finne nye veier og ny tro på framtiden! Ha en fin Luciafeiring!  

Jeg ønsker alle en flott Lucia-feiring!

Takk for en flott dag!

Denne helga fikk jeg feire min 48.førdselsdag - stas! Haakon hadde bestilt middag på Rustad hotell, Sjusjøen og der feiret vi både bursdag med familie og hadde julebord med jobben til Haakon. Det ble en flott helaften! Flere av oss overnattet og nøt både frokost og lunch i fjellheimen sammen med kong Vinter som endelig bestemte seg for å innta distriktet. Tusen takk til alle som gjorde dette til en minnerik helg. Jeg har jammen mye å glede meg over!

En liten julebudskaps-oppsummering

Dikt til 1.desember

Guds hjerte

Guds hjerte vet vi ikke,
men vi vet
noe som overstrømmer oss
som et regn over hendene.

Hans øyne ser vi ikke,
men vi ser
usynlig lys over alle ting
som i sommernatten.

Hans stemme hører vi ikke,
men vi finner
veier overalt og spor i hjertene
og stier med lavmælt lys.
-
Fra: Rolf Jacobsen; Sommer i gresset, 1956.