"For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder.
Han har fått navnet Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste" (Jes 9,6)
Evigheten krysset tiden.
Himmelen berørte jorden.
Og ingenting er lenger slik det var.
Makten viste seg i avmakt.
Det sterke tok bolig i det svake.
Det store i det lille.
Skaperordet lød i et barneskrik.
"Underfull Rådgiver og Veldig Gud" er et skrikende barn i en stall.
"Evig Far og Fredsfyrste" mottar omsorg fra sin ammende tenåringsmor.
Det hellige er ikke lenger fjernt og adskilt høyt der oppe i himmelen.
Det hellige finnes ikke lenger lengst der inne i sjelens mystiske religiøse rom.
Det hellige har tømt seg ut i verden.
Det hellige ulmer mellom linjene i det alminnelige og hverdagslige.
Gud ble menneske og tok bolig i blant oss.
Og vi så han herlighet som ikke er annerledes,
men som likner oss selv.
I den sårbare menneskelige alminnerligheten ligger det hellige gjemt.
Jarl Bøhler, sykehusprest på Diakonhjemmet.
Det skjer et under i verden hver gang et barn blir født, og julens under er virkelig verdt å meditere litt over. En stor takk til Diakonhjemmet som utgir sine små hefter "Meditasjoner" - denne teksten er hentet derifra til glede og undring som jeg gjerne vil dele med flere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar