Så utrolig mange fine låter og flinke artister!

 

Må den beste vinne !

Vær en vannbærer!

Her er et bilde av døpefonten i Rossabø kirke i Haugesund. Den er laget som en klippe som det renner vann ut av. Døpefonten fylles helt opp, og overskuddet renner videre.
Et fantastisk skulpturelt bilde på hvordan godhet og kjærlighet kan fylle en helt opp og til slutt må renne over. Et visdomsord sier "Det hjertet er fyllt av, renner munnen over med." Fra kilder som ikke slutter å overstrømme oss er det umulig å kunne ta i mot uten at det flyter videre til andre.
Men om en skal kunne ta imot kjærlighet og godhet må en være åpen og ha plass til å fylles opp. Om en tenker det er hjertet som fylles eller om det er utstrakte hender som sammen formes som en skål, er det uansett gode bilder på hvordan en må være åpen for å kunne fylles. Og vannet skal renne videre! Liksom vannet strømmer inn i døpefonten, så renner det like mye ut og videre til andre. Døpefonten i Rossabø renner over av det "levende vannet" som er et bibelsk bilde på Guds kjærlighet. Kanskje vi kan være "vannbærere" som kan bringe kjærligheten videre ut i hverdagen vår. Vær en vannbærer!

Vær som en blomst!

"Vær som en blomst,
åpne deg og vis din skjønnhet.
La regn og tårer vanne din sjel
...og la vinden tørke dine sorger bort.
Vend deg mot solen
og kjenn dens varme stråler
gi deg ny kraft.
Da vil utstrålingen fra ditt indre
skape glede for de som er i din nærhet."

En kos og en klem.....

Det er sunt og inspirerende å få et realt håndtrykk eller et anerkjennende klapp på skulderen, men en klem er enda bedre. Jeg tror det er viktig å prioritere å ta seg tid til å gi hverandre en klem i en travel hverdag. Fysisk kontakt og omtanke gir oss en god følelse av tilhørighet. Klemming er bra for helsa. Alle trenger minst en klem om dagen! En klem kan forvandle grå omgivelser til et vidunderlig sted! Jeg kan anbefale boka "Gi meg en klem!" av Kathleen Keating.Den inneholder klemmeteori, hvorfor klemme, klemmevett-regler, klemmetyper og mye annet moro. 

"En klem nærer selvfølelsen. En klem får deg til å akseptere deg selv. Ved å gi en klem, innser du egentlig at du er et godt menneske - en som fortjener en klem - noe som fører til at du ønsker å ta bedre vare på dette gode menneske for å holde det i live på denne planet så lenge som mulig."

 En klem kan redde dagen! 

Malekurs

Jeg har begynt på malekurs! Etter invitasjon fra en god venninne kastet jeg meg ut i det - Å, så moro og lærerikt det har vært. Jeg har bare vært på to kursdager ennå, men håper på mange flere. Kurset er på Ridabu hos Magni Rustøy og heter Vedic Art. Det trengs ingen forkunnskaper og det passer for alle uansett ståsted. Kurset bruker tegning og maling for å få kontakt med egen skapekraft og de iboende mulighetene vi har. Dette er ikke et tradisjonelt malekurs der en lærer ferdigheter. Vi lærer om ulike prinsipper fra kunsten, og på nære sammenhenger mellom kunst og liv. "Kunsten å leve!" Her er ikke noe riktig eller feil - bare herlig utfoldelse og mot til å gjøre! 

Om jeg kommer så langt at jeg ønsker å henge opp eller vise fram et av bildene mine vet jeg ikke, men små farge-smaksprøver kan jeg gi. Dette er ikke ferdige malerier, men kun utsnitt fra utfoldelse i ulike prinsipper som vi lærer om. Bilder blir til underveis, men litt seinere i kurset......

Tulipaner

Tulipaner
Ulipanert

Liputaner

Pilutaner

Terpulian

Lutipaner

Tanerpuli

Pilutrena
Lanertupi

Tipanerut

Lertupian

Pulitaner

Renpilut

Natu(r)piler

Gratulerer med dagen, Knut!

Årene går så fort og i dag er yngstemann allerede 15 år. Fikk lyst til å dele et vakkert dikt om å vokse opp. Vi må ta vare på alle dager og alle aldre slik at vi er med i livet hver dag. Det er en påminnelse om at de små ting vi gjør sammen og for hverandre er investering for framtiden, de binder oss sammen og gjør livet rikere. Diktet er fra en far til hans lille sønn, men det gjelder selv om barnet er blitt ungdom.
"La meg bære deg til du en gang kan gå alene, for jeg kan ikke holde ut å miste en eneste dag av fra nå til du er voksen."

Can I Carry You?
© Brad Anderson


I guess that I can hold you
one more time before you grow.
And tell you that I love you
so that you will always know.
Please let me tie your shoe again.
One day you'll tie your own.
And when you think back to this time
I hope it's love I've shown.
Can I help you put your coat on?
Can I please cut up your meat?
Can I pull you in the wagon?
Can I pick you out a treat?
One day you might just care for me,
so let me care for you.
I want to be a part
of every little thing you do.
Tonight could I please wash your hair?
Can I put toys in the bath?
Can I help you count your small ten toes
before I teach you math?
Before you join a baseball team
can I pitch you one more ball?
And one more time can I stand near
to make sure you don't fall?
Let's take another space-ship ride
Up to the Planet Zoor.
Before our Cardboard Rocket
doesn't fit us anymore.
Please let me help you up the hill.
while you're still too small to climb.
And let me read you stories
while you're young and have the time.
I know the day will come
when you will do these things alone.
Will you recall the shoulder rides
and all the balls we've thrown?
I want you to grow stronger
than your Dad could ever be.
And when you find success
there will be no soul more proud than me.
So will you let me carry you?
One day you'll walk alone.
I cannot bear to miss one day
from now until you've grown.

Nuet

Å leve i nuet er livets teknikk, og alle folk gjør jo sitt beste.
Men halvdelen velger det nuet som gikk og halvdelen velger det neste.
Det forrige nu og det kommende nu blir aldri i livet PRESENTE.
Skal alle folks levetid gå med ska’tru til bare å minnes og vente.
Det nu som er gått, er alltid forbi, det neste blir aldri det rette.
Nei, sørg for at nuet som du lever i, en gang for alltid er DETTE.


fritt etter Piet Hein

Vår i stua!

Sov du vesle spire ung,
ennå er det vinter.
Ute sover bjørk og lyng,
roser hyasinter.
Ennå er det langt til vår,
langt til rogn i blomstring står.
Sov du vesle spire,
ennå er det vinter.



Himlens sol ser ned på deg,
solskinnskyss den sender.
Snart blir grønt langs sti og vei,
småblomst varmen kjenner.
Enn en liten solskinnsbønn:
Vesle spire, bli snart grønn.
Himlens sol ser ned på deg,
solskinnskyss den sender.



Dette er første gang jeg har kjøpt inn kirsebærkvister og drevet dem fram inne i stua. De kom overraskende fort og er så utrolig vakre. Selv om vinteren skal vare lenge ennå, så er dette en herlig forsmak på våren.

Kvistene blomstrer med små, utrolig vakre kvite blomster. De står midt i stua og det er vanskelig å ta blikket fra dem. Bladene er ennå bare små grønne "ører". Jeg er spent på hvor lenge de blomstrer. Men nå er de i alle fall foreviget her i bloggen min!

Å VÆRE I LIVET ♥

Dette - å være i livet,
...open for alt ikring,
bunden med sterke røter
til menneske og til ting,
gi både hjarte og hender
i omsorg som aldri svik,
var det det som gav meining til ferda di
og let deg få kjenne deg rik.

Og den som er rik vil ha seg
eit hus som er såleis bygd
at alle som høyrer til huset
kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne
kjem innon dørene der
og aukar den rikdom som fins der før
med alt det dei sjølve er.

Fattig var du som aldri
i livet kjenne fekk
at mellom deg og dei andre
levande straumar gjekk
av tillit og varme som styrkte
kvart band som til livet deg batt,
og lar deg få kjenne, når alt bli gjort opp
at meir enn du gav - fekk du att.

av Halldis Moren Vesaas.

Maskina mi gikk stadig varm.

PC'n min hadde lenge vært slik at den gikk varm og slo seg av midt i ei økt, og selvsagt da det passet dårligst. Irriterende var det at jeg ikke fikk jobbet mer enn noen minutter før den gav opp. En gang jeg kjørte noen ungdommer opp til Birken tok jeg mot til meg og ba om råd. Jeg tenkte jeg fikk passe på  med slike eksperter i baksetet. Da fikk jeg kjekt råd om å skru den opp og støvesuge den inni. Det kunne alle klare. Hm... lett for dem å si, ja!
I dag førstes mannet jeg meg opp, hentet verktøy, og satte i gang å skru ut skruer bak på PC'n. Jeg hadde husket å lade den helt ut og fjernet batteriet slik at jeg ikke skulle få et ublitt møte med "Herr Strømmen". Med at det finnes så mange skruer og med helt ulike "hoder"! Her måtte det til flere stjernestrekkere og andre dingser. Men dekselet satt helt fast. Så glad jeg ble da Haakon tok over prosjektet. Etter å ha fjernet utallige skruer, enkelte taster,  så hele tastaturet og vifta, kom endelig styggedommen til syne. Støv i PC'n var bare fornavnet, filtteppe tenker jeg vi kaller det. Men ulla ble forsiktig fjernet og nå er maskina blitt kald i motoren og utholdende til 1000.Takk for rådet, kjære ungdommer, men henvis gjerne til en ekspert en annen gang! For eksempel Haakon.......

Biltrøbbel

En sluttbruker, en prosjektleder og en systemutvikler er på biltur på Vestlandet. I en lang bratt og svingete utforbakke der fjellveggen reiser seg på den ene siden og stuper rett i sjøen på den andre siden, svikter bremsene på bilen.
På en eller annen mirakuløs måte greier sjåføren å manurerebilen trygt ned og stanse nederst i bakken.
Alle sammen går ut av bilen og står å skjelver og undrer seg over hva de nå skal gjøre.
Omsider sier sluttbrukeren: "Jeg vet ikke hva som er galt med bilen. Vi må straks ringe etter hjelp."
Da sier prosjektlederen: "Jeg vet heller ikke hva som er galt med bilen. Men vi har klart oss så langt så vi klarer resten av vegen også."
Så sier systemutvikleren: " Jeg vet ikke hva som er galt med bilen, men jeg er sikker på at vi greier å finne det ut om vi kjører tilbake og forsøker på nytt."

Selv om ikke denne historien egentlig handler om en biltur, er nå jeg glad for at jeg kjører Subaru, har mobiltelefon og ikke er sen om å be om hjelp om jeg trenger det. GOD TUR og gjør GODE VALG!

Hei usikkerhet!

Jeg kjenner deg igjen på den sinte stemmen og de skråsikre argumentene.
Det er ingen andre enn du selv som venter at DU skal være fullkommen.....
kast masken!
(ukjent)

Engler i sneen

(av Jonas Fjeld)

Engler i sneen har sin egen sang,

når natta er som svartest

synger de om soloppgang.

Jeg sto i skyggene i regn og vind.

Jeg var en fremmed til du åpnet deg og lot meg inn.

Jeg sto alene helt til du steg frem.

Jeg var en hjemløs men du gjorde meg til et hjem.

Du ga meg varme da alt var frost.
Englene i sneen har sin egen sang for folk som oss.

Så hold meg, bli hos meg og vær her.
Sov hos meg og vær her
som flyktning og elsker og venn.
og la meg bli til en del av deg,
låne kropp og sjel av deg
til himmelen revner igjen.

Englene i sneen vender hjem

Engler i sneen har sitt eget liv

de synger om vintern, men når våren kommer visner de.

Engler i sneen har sin egen sang

de synger at alt som lever her og nå tar slutt engang.

Engler i sneen lager sang av vind

de synger for hvem som helst som åpner seg og tar dem inn.

Engler i sneen synger uten ord

og når våren kommer går de uten svik og uten spor.

Så hold meg, bli hos meg og vær her.

Sov hos meg og vær her

som flyktning og elsker og venn.

Og la meg bli til en del av deg,

låne kropp og sjel av deg 

til himmelen revner igjen.

Englene i sneen vender hjem.

Englene i sneen vender hjem,
og englene i sneen vender hjem.

Vinterstemning

 
Januarpuslerier   

(På håndarbeidssiden min kan du lese hva jeg strikket og hvilket garn jeg har brukt.)

Kjærlighet er et lite ord,
men det inneholder alt;
kroppen, sjelen, livet, hele tilværelsen!
Vi føler den
som vi kjenner varmen fra blodet,
vi puster den inn
som vi puster inn frisk luft,
vi bærer den i oss
som vi bærer tankene våre.
Ikke noe annet eksisterer!

(Denne kom som en sms en gang, er det ikke nydelig skrevet?!)

Skolens telefonsvarer ......

Veldig glad vi ikke har det slik! Men videoen fikk latterdøra opp på vidt gap.
(Ikke ta dette ille opp, da ......)

Salme 139

Herre, du ransaker meg og kjenner meg.
Om jeg sitter eller står, så vet du det,
langt bortefra merker du mine tanker.
Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier.
Ja, før jeg har et ord på tungen, vet du det, Herre, fullt og helt.
Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg.
Det er for underfullt til å skjønne,
det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.
Hvor skal jeg gå bort fra din Ånd,
hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn?
Farer jeg opp til himmelen, er du der,
rer jeg leie i dødsriket, er du der.
Tar jeg morgenrødens vinger på
og slår meg ned der havet ender,
så fører du meg også der,
din høyre hånd, den holder meg fast.
Og sier jeg:
«La mørket dekke meg og lyset omkring meg bli til natt»,
så er ikke mørket mørkt for deg,
og natten er lys som dagen, ja, mørket er som lyset.
For du har skapt mitt indre, du har vevd meg i mors liv.
Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende, underfull vis.
Underfulle er dine verk, det vet jeg så vel.
Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble skapt i lønndom
og ble formet i jordens dyp.
Du så meg den gang jeg var et foster,
i din bok ble alt skrevet opp;
mine dager ble dannet før en eneste av dem var kommet.
Gud, hvor høye dine tanker er, hvor veldig summen av dem!
Vil jeg telle dem, er de talløse som sand,
blir jeg ferdig med det, er jeg ennå hos deg.
Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte,
prøv meg og kjenn mine tanker.
Se om jeg er på den onde vei,
og led meg på evighetens vei.

Vederstyggelig kaldt!

Ja, hvor kaldt er egentlig det? Vel, i følge dialktempen fra Ringsaker er det 40 kuldegrader. Heldigvis har det ikke vært så kaldt, men det har vært moro å følge gradene mens de krøp nedover og et stadig sterkere dialktord måtte brukes for å beskrive kulden. Denne gradestokken kan du få kjøpt hos historielaget (for kr 300,- tror jeg, eller for litt mer hos bokhandelen på Mølla), Arti' dings!

Kosmetisk fjerning av poser under øynene er egentlig unødvendig. Du kan bare ringe og spørre om prisen. Sjokket du da får vil få øyenbrynene til å forsvinne opp i hårfestet, og eventuelle poser glattes automatisk ut... :)
(Fant den på Laila Ulriksens profil på Facebook.)

Juletanker fra en dorullengel.

Jeg ble laget for mange år siden med kjærlighet fra et barnehjerte. Små lubne fingrer klippet, farget og limte meg sammen, beundret meg og pakken meg forsiktig ned som julegave. Og for en gave! Mor og fars oiet seg i nesegrus beundring og jeg fikk hedersplassen midt i englesamlingen på skjenken i stua.
Seinere har flere engler kommet til, men mor og far ser at jeg glitrer mer enn alle andre. Gjester beundrer alle englene, men småler og sier at jeg er da rar og søt. Og det eneste de ser er at jeg er laget av en dorull. De ser ikke kjærligheten og minnene som jeg representerer. Selv om barndommen går sin gang, den lille ungen vokser seg til skoleunge og seinere ungdom, så står jeg her like som den gang. Rundt en dorullkjerne er barndommens kjære minner og kreativitet limt. De første gangene ungen klarte å klippe, den gangen fargen kom innenfor strekene, og da vingene endelig festet seg på glanspapiret og ikke på fingrene. Og det aller beste: barnets kunstverk måtte gis bort til mor og far! Gleden måtte deles. Det er en stor kjærlighetserklæring det, resultatet av ungens mestring blir gitt mor og far som gave. Er det noe rart at jeg fortsatt glitrer – i mors og fars hjerte!
En engel er en budbringer. Den forteller om Guds uendelige kjærlighet, om hans inngripen og hjelp. Den kan også være en beskrivelse av et uvanlig godt, hjelpsomt, tålmodig og elskelig menneske, gjerne ualminnelig omsorgsfulle barn.
Jeg er en dorullengel! Frykt ikke, for jeg kommer til dere med et ønske for hele folket: I dag er kjærligheten født, og dette er første dag i resten av ditt liv. Grip dagen og muligheten, gled noen og vær et medmenneske. Lær av min lille skaper som brukte tid, krefter, fantasi og kjærlighet for å lage det aller vakreste og så gi det videre. Her står jeg på skjenken i stua omgitt av en himmelsk hærskare og lovpriser Gud og synger: Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag.
VELSIGNET GODT NYTT ÅR!