Når veien vi går er en krussedull

Her er et bilde av et "forenklet forelegg".
Humor beriker og gir energi.
Humor er et virkemddel - et middel som virker! 

For en stund siden var jeg på forestilling med H.C. Medlien. Ikke foredrag, men forestilling! (For hva er et fåredrag - å dra et får etter seg ??? Tungt og uten mening!) I en forestilling ufordres vi til å forestille oss og sett fantasien i sving, og det fikk han oss virkelig til  gjøre - på en arti' måte.
Et av tankeeksperimentene var krusedullfilosofi. Begrepet "å tenke utenfor boksen" fikk en ny mening. Vi har alle små og store mål i livet, noen større og viktigere enn andre. Og vegen dit ser vi gjerne på som en rett, en målrettet veg. Men livet er skjeldent rett, oversiktlig og forutsigbart. Av og til gjør livet en vending, en avstikker, en stopp og kanskje den til det går i ring. Når vi har levd en stund og ser bakover på det vi har opplevd og hva livet har bydd på av uvented gleder og sorger, så ser slett ikke veien rett og enkel ut! Medlien syns vi skal ta det med i "handlingplanene" våre når vi jobber oss fram til målet/målene. I stedet for å følge en rød tråd kan vi heller planlegge litt svinger og stopper, planlegge litt krusdull.
Om vi skal reise gjennom livet etter en rett vei og bare ha blikket festet rett fram går vi glipp av så mye. Det skjer mye rundt oss som kan berike oss, fantsi, gode oppevelser, styrke og visdom. Dette går vi glipp av om vi ikke tar en stopp, en avstikker eller rett og slett et skritt tilbake. Om vi styrer etter en rett vei vil vi oppeve mange avsporinger, negative hendelser som ikke passer inn. Vi bruker mange krefter på å rette opp og komme tilbake i rett kurs. Og vi så oss ikke rundt! Om vi kalkulerer, ja regner med disse avsporingene og kaller dem for pauser, tilbakblikk, funderinger og opplevelser så blir de til viktige hendelser som vi erkjenner og kan lære av. De kommer uansett. De gir visdom og ikke minst inspirasjon til handlekraft. Hvorfor ikke rette ryggen, ta et overblikk, la deg berike og oppleve livets små og større krumpring. Ikke alle er postive, men er de medrgnet i livets uberegnelige reise får man faktisk litt "kaoskontroll", ikke sant? Selvagt kunne vi vært noen opplevelser foruten de skal jeg gjern skrive under på! Men de fleste kan vi vokse på og bli hele, kloke og gode mennesker av. Vi kan være mer "dampede tilstede i livet" (som Karsten Isaksen sa). Og det er bra! Livet går ikke rett fram - og da kan vi like godt lytte litt til en Krusdullfilsof :-)

Her kan du lese mer om du er interessert: KLIKK HER

Her Medliens eksempel på en strategiplan. Vi starter inne i boksen (nederst til venstre) med en prikk. Det er starten på alt! Langt oppe til høyere er målet. Veien dit er ikke en rett, rød trå, der alt har en planlagt mening og er forutsigbart. Men veien er en blå krusedull full av lekenhet, bevegelse, energi, humor, læring og opplevelser. (... og vi kan oppleve å komme helt ut av boksen, langt ut på jordet, men det kan være fint der også. Det vet jeg er oppvokst langs jordekanten i en av de vakre jordbruksbygdene rundt Mjøs!)

Veien er ikke en måte å komme i mål på,
men faktisk selve livet!

Junikveld i hagen

Selv om gartneren er faværende i år er det utrolig hva som villig vokser fram. Stauder er utrolig fint å ha - de kommer igjen selv om du må "brette tilside ugresset" for å finne dem (he, he) Det er så hyggelig med farger, dufter og vakre planter.
Første bildet (til venstre) er fra vår hyggelige, lille blomstereng som får vokse fritt mellom et seljetre og skigarden. Her stortrves Solan, her snuser han rundt på skattejakt og her graver han ned sine små "hemmeligheter". På bildet er det smørblomt, strorkenebb og hundekjeks bl.a. På høyre side er min vakre alpe-klematis som vokser rundt "oldemorsporten". Skulle gjerne hatt en annen klematis også, en som blomster litt seinere. Jeg har forsøkt, men den ville ikke trives.

Løytnantshjertene er blitt en stor plante. Den trives i sola ved sommerstua. Og vi liker den! Blomstringen er rik og lang,

Akkeleier er en av favorittene. De er utrolig villige og frør seg rundt i hagen. De kommer i ulike variasjoner og farger. Her er et eksemplar som har funnet seg boplass ved dammen i hagen.






Denne flotte klarteplanten er en kaprifol. Etter herdgheten på planten skulle den ikke egentlig ikke trives på så mange høydemeter, men etter noen år og med mye gjødsel og tålmodighet kom den seg utrolig. Den står lunt og i solveggen så det hjelper. Nå når den straks opp til taket og mange nye skudd dukker opp fra roten. Dessverre er blomstringen kort om enn rik - så her må en glede seg så lenge den varer. Og så dufter den herlig!

SSS = Sommekafè i Sofies Stuer

Litt reklame kan jeg godt komme med når det gjelder perler i Brumund. Det er åpent på torsdager, lørdager og søndager. Håper du tar deg tid til et besøk og en sommerlig opplevelse. Her kan du besøke hjemmesiden.

http://www.sofiesstuer.no/

Virre, virre VAP

I dag fikk jeg 7.Taxol behandling. Cellegiften settes ukentlig, hver mandag. Jeg har fått satt inn en VAP til denne runden med 9 cellegiftbehandlinger (tror det blir flere, da, for da tyder det på at den virker bra). VAP'n er et lite kammer med en slange som går inn i en av de store blodårene i brystet. Den er operert inn under huden, og er der for å spare blodårer i hånda bl.a. Ei lita nål settes inn i kammeret og cellegifta kan settes uten ubehag - flott innretning!
Det er bare det at den har flyttet litt på seg og "tettet" seg litt i enden slik at den ikke virker opptimalt. Den er vanskelig å stikke i (eller treffe egentlig) og de får ikke blod ut (back flow), bare væske inn ..... Det resulterte bl.a. i at det tok 6 timer fra jeg kom til jeg var ferdig i dag, puh! Skikkelig dagsverk :-)
De vil kanskje bytte den ut, men røntgen av den i dag viser at den virker godt nok til å gjøre jobben sin. Vel, "time vil sjåvv" som de sier Flåklypa.
"Virre, virre, vapp, du slapp" stemmer nok ikke for meg, men mere: "Elle, melle, mose, du får narkose." Krysser fingrene for neste kur og at VAP'n holder ut litt til.

Det jeg gleder meg over er at det er så lite bivirkniner av denne behandlingen. Jeg blir sliten og litt nummen i fingrer og tær, verker litt her og der, men det er helt greit å leve med så lenge Taxolen gjør jobben sin. Jeg har så mange gode, fine dager som jeg gleder meg over - og forsøker å være både sosial og finne gode opplevelser å fylle dagene med. Dessuten er det deilig å være hjemme og pusle rundt. Snart er det sommerferie, da kommer jeg til å savne ukentlige"besøk" på jobb, men skal glede meg i hagen og f.eks på sommerkafè i Sofies Stuer.
Mye godt i vente (og det ubehagelige vet jeg jo ikke om - så da er det bare å fortsette å trene på å være ubekymret.....).

PS: Taxol er forresten  laget av Barlind - bare så du vet det :-) Flott tre!

God sommer til Damenes Aften og takk for flott konsert 12.juni i Hedmarksmuseets Aula!

Ease my spirit, ease my soul,
please free my hands from this barren soil,
ease my mother, ease my child,
Earth and sky be reconciled.
Rain, rain, rain.
Weave, my mother, weave, my child,
weave your baskets of rushes wild.
Out of heat, under sun,
comes the hunger to ev’ry one.
Famine’s teeth, famine’s claw
on the sands of Africa.
Rain, rain, rain.

(En av de fineste sangene de synger!)

Sprøyte gal ......

Det har jammn blitt en del sprøytestikk siden februar - "en og en halv liter" faktisk! Jeg trodde det det skulle bli litt av en utfordring å sette daglige sprøyter på seg selv, men det går egentlig utrolig greit. Har fått min egen teknikk (glad jeg ikke skal sette på andre, da) som jeg syns fungerer. Husker godt jeg var på Hamar Sykehus og skulle begynne behandling for blodpropp. Førsk skulle det tas en del blodprøver og pleieren som var inne hos meg kalte opp en annen, for blodprøver hadde han ikke greie på, sa han. Men da det ble bestemt at jeg skulle begynne med daglige sprøyter - hvem andre er det som dukker opp for å lære meg opp enn mannen som "flyktet" unna blodprøvetakingen. Vel, vel, han greide da det bra - men stoltest var nok jeg som hadde satt min første sprøyte! Ha en fin kveld, da. Jeg stikker!  



"Summertime" på hedmarksdialekt - det kling bra!

Sammarsti’

Sammarsti’

Å sænse livet er lettvindt.
Fisken vaka.
Åkern duve gul.

Far din gir deg ælt,
og mor di blenkje ta lykke.
Så hyss, lille unge, itte grine mer.

Om itte lenge forlet du syngende reiret.

Du sprer ut vinga og flyg mot himmel-blå.
Men tell den dagen, finn du trygghet mot farer
med far din og mor’di  tett ved sia di.

What a wonderful world!

Thank you, Harold, for all the wonderful pictures and films that you share with me.

This is the latest one, and I will share this one with you all. Enjoy!!

Pinse

Så ble det vår i hagen min også! Endelig begynner de første blomstene å blomstre. Jeg har ikke fått kjøpt inn sommerblomster til pinse i år, men takket være Sverre (dyktigste og ivrigste garter ved Mjøsa - som ønsket meg velkommen til en hagevandreing!) ble det litt flere farger til pinse-hagen. Det blir nok en tur innom et plantesenter seinere, men det er moro å se at det spirer og gror av det som vokste i fjor.

Pinse så blid, du oppvekkelsens tid.
skrevet av Hans Utbø

Pinse så blid, du oppvekkelsens tid,
Glade med sang vi deg møter.
Ånden, vi vet, har du visselig med,
Hjertene lenges og gløder.

Hvis ei den Hellige Ånd var gjest,
Ble der på jorden ei pinsefest.
Hellige Ånd, la din nådige hånd
Kraftig ved hjertene røre!

Dødningeben og hver ufruktbar gren
Herlig du levendegjøre!
O la den liflige pinsevind
Blåse i hjertene livet inn!

La oss forstå hva din kraft kan formå:
Hjertene nye å gjøre!
Vekk oss til bot under korstreets fot,
Åpne vårt syn og vårt øre!

Da vi kan høre og se hvor stort
Jesus forsoningens verk har gjort.
Himmelske ild fall på hjertene mild
Så de i sannhet må gløde!

Kjærlighet stor i hver kristen på jord
Ilden fra himlen la føde!
Gi oss en pinsefest mild og god!
Herre, bønnhør oss for Kristi blod!

Vårdag i eplehagen!

I dag har jeg vært på en hyggelig solskinnstur på Nes og Helgøya. Vi besøkte en nydelig hage på Kise og spiste lunch under epletrær på Skafferiet. Vakrere steder finnes knapt.

Hva er vel Toscana mot Mjøsbygdene!

Kom på et lite herlig Ibsen-dikt, har du lest det før ?

FORVIKLINGER

Der stod i en have et epletre;
der var dryssende fullt av blomster-sne.
Der vimset i haven en liten bi;
en epleblomst han forelsket seg i.
Så mistet de begge sin hjertero.
Men så forlovet de seg, de to.
Bien fløy vidt på sin sommerfart.
Da hjem han vendte, var blomsten kart.
Bien sørget, og karten led!
Men det var nu intet at gjøre ved.
Tett under treet, i murens grus,
levet en fattig, men dydig mus.
I lønn han sukket: du kart så fin,
min kjeller var himlen hvis du var min!
Den trofaste bi gikk atter på flukt.
Da hjem han vendte, var karten frukt.
Bien sørget, og frukten led;
men det var nu intet at gjøre ved.
Tett under takskjegget hang som en kurv
et fuglerede; der bodde en spurv.

I lønn han sukket: du frukt så fin,
mitt rede var himlen hvis du var min.
Og bien sørget, og frukten led,
og musen kjempet, og spurven stred.
Men alt gikk stilt; der fikk ingen beskjed; –
den ting var jo intet at gjøre ved.
Så trillet frukten fra grenen og sprakk.
Og musen falt død i et halvkvalt akk!
Og spurven falt likervis; – i sitt skjul
lå han da kornstangen reistes til jul.
Da bien var fri, sto nøken hver hekk,
og alle somrens blomster var vekk.
Så gikk han i kuben; der fred han fant,
og døde omsider som voksfabrikant. –
Se, all denne jammer og nød var spart,
var bien blitt mus da blomsten ble kart.
Og alt kunne endt så godt og smukt,
var musen blitt spurv da karten ble frukt