Siste hilsen fra i sommer :-)

Flere av urnene mine med sommerblomster har fått forlenget livet i vinterhagen vår. Men i dag måtte de inn. 
Geranium som fortstt stod i rød blomstring (de blomstrer som aldri før) har fått vidusplass i stua, mens noen gikk i kjelleren. To nydelige begonia'r måtte skilles, en fikk stå litt lenger på stas i stua, mens den andre ble "demontert" for å lagres som knoll i kjelleren. Tre store urner med hortensia gikk også i kjelleren i håp om at de ville starte opp igjen til våren. (Er det noen som vet om det går??) 

Og der... nettopp i den ene store urnen fant jeg disse to herlige, lubne og små stemorsplanter. De ble selvsagt gravd opp og plassert i hver sin lille potte. De fikk plass på hvert sitt bord på et "sølvbrett" i selskap med to te-lys. Riktig koselig og nesten vårlig!





Og det er jo egentlig høstens budskap:  
"......men inni blomstens døde skall, et nytt liv modnes fram.
I et utbrent fargespill, gis håp i grønne spirer.
Forbi vil ikke bare si at alt er omme,
men gir oss bud om det som snart skal komme.
.......Et fargespill i skjønne prismer
i et nakent tre som visner,
gir oss bud om en ny vår!"

En blå salme

(av Erik Bye/Henning Sommero)

Jeg synger meg en blå, blå salme når dagen svinger hatten til farvel og ror med sakte åretak mot strender dit alle dager ror når det blir kveld. Da søker jeg min hvile ved treets trygge rot mens sankthansormer gløder grønt i gresset ved min fot.
Da synger jeg min salme.

Jeg synger meg en blå, blå salme og takker for all grøde som ble min. For lyse døgn, for barneskritt i tunet og dine gode kjærtegn mot mitt kinn. Men òg for våkenetter som aldri unte ro men gav min dag et dunkelt drag  jeg aldri helt forsto. 
Nå synger jeg min salme. 

Jeg synger meg en blå, blå salme til deg, du Hånd som sanker og som sår og senker deg med signing over jorden med legedom for alle våre sår. Som byr oss rette ryggen stå opp og gå i strid. Med løftet hode skal hver sjel gå inn i Herrens tid.
Så synger vi vår salme.

Et maleri som maler meg??

Jeg maler og maler, men synes det er vanskelig å få til noe som kan kalles "ferdig". Kanskje det ikke er meningen at det skal bli et helt ferdig maleri, men at heller deler av det blir noe jeg kan ta fram igjen seinere. Tror maleriet jobber mer med meg enn motsatt. Her er noen små smakebiter som jeg skal jobbe videre med i dag .......
Jeg bruker acrylmaling som jeg bl.a. blander med ulltrå eller sparkel. Det gir en grov overflate og er herlig å ta på (bedre enn å se på.....).

Høst i moll og dur

Denne lille teksten fikk jeg tilsendt av vesle-syster'mi. Den er skrevet fra en "Erica", men virker som om den beskriver meg nå. Det vakre bildet er tatt av Vigdis Rasten, en annen hjerte-dame.

Naturens farger går mer og mer over i moll, jeg går over i dur. Det å leve blir viktigere enn alt annet. Livsintensiteten øker, jeg lar uvesentligheter være uvesentligheter. Jeg doserer engasjementene og velger mine kriger. De små tingene blir guddommelige. Jeg hyller vanligheten og legger med en gang mer merke til det tilsynelatende banale: at solen går opp, at mannen min ringer, at vennene eksisterer, at høstfargene er der, at hjertet slår. Perspektivene forskyver seg. Jeg tenker at jeg absolutt ikke vil sløse bort dagene mine. Jeg vil elske livet.

Tanker i dur fra Erica

Du er elsket for din egen skyld!

Halloween og Rosa Sløyfe

Her er min halloween: der håret faller av og samler seg som små hamstere i hårbørsten. Jeg skvetter til av mitt eget speilbilde. Så et lite minne fra min tynne manke, og med en stor porsjon selvironi, syns jeg dette passer til "skrekk og gru" på Halloween! Rosa Sløyfeaksjonene avsluttes også for denne gang. Håper alle har støttet på sin måte. Denne sløyfa er egentlig Haakon sin. Den er fin med de utstrakte, hjelpende hender. Gi en hånd og litt støtte til forskning! Det gjør underverker for de av oss som rammes.

Kong Vinter

Årets første snøfall! Det har snødd i hele dag og forvandlet verden. I går sto ringblomster (noe puslete, vel å merke) og blomstret rundt dammen og rosa "Amerikanere" blomstret under vinduet. I dag har naturen lagt ut hvite dundyner og gitt en forsmak på neste årstid.
I går fikk gutta mine satt ned brøytestikker og høvlet veien litt, og det var godt "timet og tilrettelagt". I dag har Maria og Knut imponert med å legge om til vinterdekk på begge personbilene. Flinke unger! Haakon gleder seg til å kjøre mere traktor, og til plogen kan brukes.
Blomstene som forhåpentligvis skal glede oss til neste år også er innomhus, og blomstrer så fint i vinterhagen ennå. Seinere skal de ned  i kjelleren.
I dag skulle vi egentlig til Gålå, men ser det an til i morgen. Håper ikke veiene blir værre enn at vi kan reise, og at det kan bli noen fine dager på fjellet også. Ser fram til å være på hytta igjen - det er så flott på Gålå!
Formen min er etter forholdene bra, og bedre enn forrige gang jeg gikk på cellegift. Det er godt at legevitenskapen har funnet gode menisiner mot bivirkningene av "hestekuren". Da blir det greiere å klare flere kurer. Det gjør meg opptimistisk og klar til å kjempe meg videre.

"Ingen er så trygg i fare, som Guds lille barneskare.

Fuglen ei høyt over løvet. Stjernen ei høyt over støvet."

Det kan virke som om livet går i stykker. Igjen har jeg blir knust av tunge bører, og har slitt med å samle meg, se fram og finne håp. Men ved å tviholde på de små glimt av hverdagsgleder, lese om og om igjen hilsner og lykkeønskinger fra venner og familie. Ved å holde fast på troen om at Gud skal finne en vei for meg der jeg ikke ser noen løsning selv. Da har jeg endelig klart å begynne det møysommelige arbeidet med å pukke meg selv opp. Jeg er så glad for alle som løfter meg når jeg selv ikke klarer fly, som bærer når beina svikter. All omsorgen er utrolig rørende! 

 "Selv når du sier du ikke ser Ham, ser han din sak. Bare vent på ham!" (Job 34,14)   

I morgen starter jeg opp igjen med tøffe behandlinger, noe jeg gruer meg til. Men jeg får så utrolig mye støtte og varme tanker fra så mange, som skal hjelpe meg gjennom. Det er så jeg rørt og glad for!
Nå oppfordrer jeg alle til å støtte Rosa Sløyfe 2011. Pengene er gull verdt - de redder liv!